13/03/2026
Mandag 16 mars er det fire år siden Mederi-eventyret startet. Siden den gangen har over fire hundre unike mennesker vært innom dette rommet for vekst, oppdagelse, mestring og ro. I høst utvidet vi også tilbudet og vi fikk yogalærer Kristin Henden inn i vårt lille univers. Kristin tilbyr aktiv yoga og fyller rommet med sin unike energi som inviterer til aktivering av muskulatur og bevegelse og er en perfekt utvidelse av mederikonseptet.
Jeg er så ydmyk og takknemlig for den ordløse respekt og omsorg som oppstår mellom mennesker som kommer hit. I en tid med mye uro, ser det ut til at mange søker rom og fellesskap for det motsatte. Kanskje er dette rent instinktivt, kanskje et slags tidstegn. Jeg vet bare at vi fasilliterer for noe som mange søker og at vår praksis ikke bare setter spor i de menneskene som deltar. Men også videre ut i relasjoner, familier og ut til andre fellesskap. Mange finner veien hit etter å ha plukket opp et slikt spor.
Vi møtes i stillhet her på Mederi. Døren åpner femten minutter før vi starter timene våre, noen ganger enda tidligere. De som kommer før timene starter møtes uten ord. Sammen sitter vi i stillhet. Ingen smalltalk, ingen høflighetsfraser. Ingen krav eller forventning.
I starten tenkte jeg at det å møtes i stillhet kunne bli et hinder for noen til å komme hit. Man blir naken uten ord. Men istedenfor har jeg sett at det har åpnet opp for flere. Nå kommer de fleste når døren åpner, finner seg tilrette på en matte. Lukker øynene, eller på en annen måte vender seg innover.
Vet at - her er vi sammen - men hver for oss.
Stillheten har en tiltrekkende kraft. Den vitner om at vi lengter hjem.
Vi snakker i dag mye om beredskap. Mange fyller klokelig opp hyller i boden med vann, tørrvarer, batterier og andre viktige ting som en ikke klarer seg uten dersom en krise skulle oppstå og vi blir uten strøm eller vann.
Vi trenger også å bygge en indre beredskap som gjør at vi tåler stillhet. Fravær av bekreftelser fra andre. Fravær av de små impulsene vi ellers fyller stillheten med. Fravær av tilgjengelige distraksjoner, når vi kjenner ubehag. Alt dette som også vil bli borte når strømmen forsvinner. Alle de impulsene som gjør det enkelt å se bort fra seg selv. Unngå å forholde seg. Springe hjemmefra.
Dypt inne i oss mennesker, ligger alle ressursene vi trenger for å oppleve gode liv. Også under vanskelige forhold og livsfaser. Tankene og følelsene våre kan bli ekstreme, men like fullt sier de egentlig ingenting om virkeligheten. Hvis vi velger å la disse to; tanken og følelsen få definere sannheten, løper vi numne og blinde bort fra livene våre i en evig søken etter den helheten som kun er å finne inne i oss selv.
I Mederi-rommet øver vi oss på å være tilstede i egen kropp og i egen bevissthet. I denne tilstedeværelsen er vi oss selv. I denne tilstedeværelsen oppleves roen som alltid finnes under uroen. I denne tilstedeværelsen bygges robusthet.
Det finnes noe her som ikke er så lett å sette ord på. Noe som kanskje også skal forbli ordløst. I et rom hvor det er lov å være stille, et rom der man ikke trenger å prestere, forklare eller være tilgjengelig for andre. Bare være menneske.
Dyp takknemlighet til dere. For alle dere som har vært innom dette rommet. For tilliten dere viser. Og for det som oppstår i og mellom mennesker når vi tør å være til stede – både med oss selv og hverandre.
Kanskje er dette som er en av de viktigste formene for beredskap vi selv kan bygge i vår tid. Evnen til å finne hjem i oss selv.
