30/08/2026
Noen dager ser jeg slik ut (bilde 1).
Det er ofte i perioder der jeg egentlig har ganske tett program, en lang liste over hva som må gjøres og mye jeg BURDE fokusere på, men ender opp med å fokusere på å se presentabel ut for å lure meg selv til at jeg er et helt vanlig menneske som klarer det alle andre klarer.
Her har jeg fortsatt en uke eller to før deadline 😂
Jeg har ofte mer energi, men også mer kaos både i og rundt meg og evner ikke å slappe av eller prioritere hva som er viktigst på listen min.
Hjernen min sier at det er viktigere med sminke, hudpleie, rydde i skaper og vaske lister enn å følge planen slik at jeg kan spe ut oppgavene over en lengre periode.
Andre dager seg jeg slik ut (bilde 2).
Da har jeg ofte kommet i mål, jeg har prestert mer på tre dager enn normale mennesker presterer på to uker.
Jeg har løst alle oppgavene, alt kaoset og systemet jeg gruet meg til og pratet om i flere måneder.
Plutselig, når jeg nesten er i mål eller aller helst når jeg er i mål så skrur bryteren seg av.
Det er tomt, null og niks igjen å hente.
Hjernen kommer fortsatt på nye idéer, hva jeg burde produsere, kanskje jeg burde pusse opp rommet til jentene, hva skal jeg lage til middag neste uke? Kanskje det er i kveld jeg skal ta opp igjen baking?
Men kroppen har sagt stopp, den delen av hjernen som gjør at jeg kan prate sammenhengene, få med meg informasjon, lage en plan eller huske hva jeg skal om en time er borte.
Veldig ofte når det ikke er ting jeg MÅ rekke eller forberede meg til eller etter en slik periode som forklart over så ser jeg slik ut (bilde 3).
Da har kroppen behov for hvile hver dag, men kroppen hviler kun når den kan legge seg ned, tulle seg inn i dyne eller teppe.
Når hverdagen er normal så restarter jeg hjernen slik.
Når jeg ligger der så går jeg fra ti idéer i minuttet til to hvert femte minutt.
Denne perioden er verst etter at rutiner, krav eller press har vært litt ekstra over en periode.
Heldigvis hjelper medisiner, verktøy jeg har fått med på veien og ikke minst selvinnsikt mye.
Jeg lærer hele tiden mer om mine mønster og jeg klarer å gjøre små endringer hver gang.
Men dette er livet bak min hverdag som med ADHD.