Gaia Balanse

02/06/2026

For 12 daget siden gikk en gruppe mennesker inn gjennom porten til et gammelt kloster i Italia.

En uke senere gitt de ut igjen.

De samme menneskene.

Og likevel ikke.

01/06/2026

29/05/2026

I går gikk hun ut gjennom porten til klosteret.
Neste gang går hun inn igjen 20. mai 2027. 💛

Når jeg ser dette bildet, blir jeg stille.
Ikke fordi jeg ser et menneske med et perfekt liv.
Men fordi jeg ser et menneske som har funnet noe mange leter etter hele livet.

Et hjem i seg selv.

En ro som ikke er avhengig av at alt rundt er rolig.
En trygghet som ikke forsvinner fordi livet utfordrer.
En evne til å møte det som kommer – og finne balansen igjen.

Igjen og igjen.

Gjennom uken i klosteret har jeg fått være vitne til noe vakkert.

Mennesker som har møtt seg selv.
Mennesker som har våget å kjenne etter.
Mennesker som har åpnet hjertet sitt.
Mennesker som har tatt nye steg hjem til seg selv.

Det er derfor jeg reiser tilbake.

Ikke på grunn av Italia.
Ikke på grunn av solen.
Ikke på grunn av den vakre naturen.

Men på grunn av det som skjer i mennesket når tempoet senkes, når støyen stilner og når det blir rom til å lytte innover.

Kanskje er det derfor jeg kjenner meg så rørt akkurat nå.
For allerede før jeg har rukket å lage informasjonssiden for neste års retreat, har mange tatt kontakt for å sikre seg plass.

Flere av dem gikk ut gjennom klosterporten i går.
Og de ønsker å gå inn igjen neste år.

Det gjør inntrykk på meg.
Det forteller mye om verdien av det som skjer der.

Samtidig vet jeg også at det ikke er gitt at denne muligheten alltid vil finnes.

Livet er i bevegelse.
Tider endrer seg.
Mennesker endrer seg.
Muligheter kommer og går.

Kanskje er det nettopp derfor vi noen ganger må lytte når hjertet sier:
"Dette vil jeg være med på."

Ikke neste gang.
Ikke en gang senere.
Men når muligheten er der.

20.mai 2027 åpner klosterporten igjen.

Jeg kjenner allerede nå at det blir en helt spesiell uke og er dypt takknemlig.

Sat Nam

27/05/2026

Siste dag i en magisk retreat-uke ❤️❤️
20.mai 2027 åpner en ny magisk uke seg.

26/05/2026

Igjennom årene fra 2016 til nå har jeg hatt gleden av å dele magiske øyeblikk i disse omgivelser med svært mange. At klokkene blir et savn, tror de færreste....❤️🙏

24/05/2026

Riktig god søndag! ❤️ En hilsen fra klosteret til deg om det å gi slipp...

23/05/2026

Det er kveld igjen i klosteret.

Rundt omkring bak de gamle murveggene ligger nå vakre mennesker og sover.
Lader.
Puster.
Mykner.

En ny dag er over her i det gamle munkeklosteret…
og for en dag det har vært.

I dag har vi arbeidet med det indre barnet.
Hun som aldri forsvant.
Hun som fortsatt lever inni oss voksne mennesker.

Hun som en gang lærte å være flink.
Forsiktig.
Snill.
Sterk.
Tilpasset.
Stille.

Hun som lærte å bære uro i kroppen uten å forstå hvorfor.

For det er nettopp dette så mange ikke vet:

All uro handler egentlig om henne.

21/05/2026

Det er sent på kvelden her i klosteret nå…
og jeg kjenner at hjertet mitt er fullt. 💛

I dag kom vi frem til Il Convento.
Gjennom porten stod igjen Live og tok imot oss. Hun som har drevet dette vakre stedet gjennom mange år… og som aldri ser ut til å bli en eneste dag eldre.
For meg var det veldig fint å treffe henne igjen. Dypt takknemlig for at hun har muliggjort for meg og mine elever igjennom mange år.

Akkurat i det øyeblikket vi kom inn porten…
så kjente jeg det igjen.

Den dype roen.
Takknemligheten.
Gleden.
Og ja… også tårene.

For dette stedet gjør noe med mennesker.
Det gjør noe med kroppen.
Med pusten.
Med hjertet.

Jeg vet allerede nå at flere i gruppen har fått en opplevelse de aldri kommer til å glemme.
Sånn er det alltid her.

Etter litt servering inviterte Live oss med på omvisning i klosteret. Kanskje mest for dem som ikke har vært her før… men denne gangen ville mange oppleve det igjen. Ta det inn igjen. Kjenne det igjen.

De gamle steinveggene.
Historien.
Munkenes sovesal.
Bueganger.
En brønn som har stått der i alle disse år og som fremdeles har sine 3 vannårer inn og som med det muliggjorde å leve her allerde for svært lenge siden.
Stillheten.
Hagene.
Lyset.
Energien.

Til middag satt vi lenge rundt bordet.
Praten ble vakker. Ekte. Nær.

Jeg stilte et enkelt spørsmål:

“Hva ønsker du at denne uken skal gi deg?”

Og plutselig åpnet rommet seg.

Dype delinger.
Tårer.
Ærlighet.
Mennesker som våget å sette ord på det som lever inni dem.

Her stopper vi aldri en tåre.
Tårer er ikke svakhet.
Det er renselse.
Forløsning.
Noe som slipper taket.

Måten fellesskapet tok imot hver eneste deling på i kveld…
det fortalte meg at denne uken fikk den vakreste starten den kunne få.

I morgen klokken 06.30 toner vi retreatet inn i yogarommet.
Jeg gleder meg dypt til den første praksisen frem mot frokost klokken 08.30.

Og etter det…
venter enda en dag som gjør forskjell. 💛

Kanskje sitter du akkurat nå hjemme og kjenner at noe i deg lengter.
Etter ro.
Varig endring fra uro til ro.
Stillhet.
En dypere mening.
Mykere skuldre.
En kropp det føles godt å være i.

Da vil jeg bare si dette:

Det blir nytt retreat i Spania i september. 🌿
Kanskje er det akkurat din tur neste gang?

Ta kontakt om du ønsker informasjon. 💛