Yogabeyond

20/08/2026

Noen av Øyeblikkene fra fjorårets Yoga & Natural Movement-retreat i Nyksund, med utepraksis i solvarm lyng og lun sensommervind. Tør vi håpe på Indian Summer til årets retreathelg i september? Vi får se hva vi får, og tar imot det som kommer.

Det som uansett er sikkert er at det blir TID og ROM for lading og landing, stillhet og bevegelse, fellesskap og egentid - hvile og påfyll du kan ta med deg inn i din høst og vinter.

Vil du være med oss ut til havgapet? Fortsatt mulig å melde seg på - detaljer her: https://fb.me/e/5PC2hcSNJ

12/04/2026

Når .no gir hjemmelekse, gjør jeg leksene.

Jeg er igang med hennes skrivekurs Heksesirkel, og har de siste ukene hatt en mer systematisk skrivepraksis enn på lenge - det er befriende, forløsende og veldig gledesfylt!

Så er det en stadig øvelse for meg å ta plass her inne, i det mitt nervesystem opplever som en tidvis overveldende og støyende arena.

Samtidig vet jeg at jeg har noe viktig å gi, og kanskje også noe viktig å si.

Kanskje kan jeg øve meg på å møte opp som meg selv, også her inne, ingenting lagt til, ingenting trukket fra?

Jeg sier ofte til de som kommer til meg i mine undervisningsrom: Du kommer som du Er.

Så får jeg også øve meg på å komme som jeg Er, til og med her inne.

Så, here goes.
Og hvem vet, kanskje var det faktisk noe her du ikke visste om meg? (Del gjerne i kommentarfeltet!)

Bildene er tatt av dyktige, nydelige Heidi Halseth / - med god hjelp av både ho og den enestående / Studio Jævt er jeg underveis med ferdigstilling av ny nettside, ny visuell profil og til og med et nytt NAVN, som vil favne alt jeg Er og gjør, nå. Snart klart! 🥳

07/04/2026

….

Å MÅTTE GÅ LANGSOMT INN I DAGEN

Kroppen insisterer på et annet tempo enn det hodet hadde planlagt.

Jeg får øve meg på ømhet og radikal selvomsorg, igjen.

Begynne på nytt. Med vennlighet.

Senke farta, og ambisjonsnivået.

Puste inn.

Puste ut.

Merke ordene til Tias Little, kjenne dem som dyp og levende sannhet, langt inni beinmargen.
Innse igjen, for en læremester denne kroppen er, inn i det å lytte, gi slipp, gi etter.

Alt dette får bli med inn i kveldens undervisningen.

Mykhet og kraft. Bevisst overgivelse, oppreising derfra.

Å kjenne sol mot bare føtter, for første gang i år.

Å se at våren skyter fart langs solveggen, i sin egen tid.

Radikal selvomsorg, for det i meg som må gå langsomt, som vokser nedover.

T i l l i t.

# praksisrom

04/04/2026

…………

ALT ER TIL LÅNS

At det var akkurat nok snø nede i lavlandet til å faktisk kunne ta på skiene fra parkeringa, det hadde vi ikke trodd. Å få gå de slake stigningene oppover, med sola i ryggen. Alt er til låns.

Å komme over tregrensa og gå langs ryggen av fjellet, å få utsynet til alle kanter, frihet og pusterom. Alt er til låns.

Sol og stillhet. Stillhet og sol. Alt er til låns.

Ingen andre på fjellet enn oss. Alt er til låns.

Å få gå sammen med ungene, i den utgaven de er av seg selv akkurat nå, straks fjorten, ti og et halvt, at det er akkurat nå vi får gå her, side ved side. Sammen. Alt er til låns.

Å merke livsenergien som beveger seg gjennom akkurat denne farkosten av en kropp, min kropp, i dette nå, som gjør at skiene kan gli fremover, at armene kan gi kraft til stavtaket som tar meg videre inn i neste øyeblikk, neste høydemeter. Alt er til låns.

Brødskive med laks og egg på toppen. Luksusmatpakke! Vindstille og ingen hast. Alt er til låns.

Nedfart med myke svinger. Å få være en liten, helt ubetydelig og samtidig helt uerstattelig del av den store Helheten. Alt er til låns.

Den varme dusjen i heimhuset, mammas ovnsbakte torsk, og til og med et glass crémant. Å få sitte sammen rundt bordet. Latter og stillhet. Alt er til låns.

At ingenting er en selvfølge. At ingenting er for gitt. At den tidvise overmannende utmattelsen har skolert meg, fordi den har besøkt meg mange nok ganger og i lange nok strekk til at jeg nå bærer i meg mørket som en alltid tilstedeværende klangbunn. Som gjør at lyset blir mer Lysende, når lyset er her. Som gjør at jeg nå vet, dypt inne i alle cellene: Alt er til låns.

Innpust, i dette nå.
Utpust, i dette nå.
Alt er til låns.

T a k k n e m l i g h e t.

15/03/2026

Søndagens m e l l o m r o m, å få puste inn VinterVåren, kjenne på betydningen av eget rom i en tid med ganske full kalender. Og, en invitasjon til vintervårens praksisrom - spesielt kommende lørdags Heldagsretreat ✨

22/02/2026

EN NY SANSELIGHET

Vi var inne i den andre halvdelen av Heldagsretreaten, og jeg hadde akkurat snakket om hvordan denne praksisen av å bo oss helt inn i kroppene, helt inn i hjertene (som mer enn fysiske organ) gjør at vi kan TA INN livet i sitt fulle spekter på en radikalt annerledes måte.

Sterkere, større, dypere. Bredere, høyere. Mindre nummen, og så mye mer Levende. Som gjør at det vonde gjør mer vondt, både i den verden som er på utsida og også i den verden som er på innsida. Hjertet må, og skal briste. Tårer er ofte den eneste reelle responsen.

Og så er det også slik, helt parallelt med smerten og den tidvise håpløsheten, at det vakre, gode og sanne blir enda Vakrere og oppleves enda Sannere, både innover og utover.

«Jeg kjenner hvor viktig det er, i denne tida, å ta inn det som er godt, når det er der», delte en av deltakerne.

Jeg kom til å tenke på diktet LUSCIOUS av Brooke McNamara og kjente at det måtte deles, der og da.

Ja, verden er full av destruktivitet og mørke.
Og: Ja, verden er full av skjønnhet, godhet, raushet. Full av nytelse og full av hvile.

Både og. Ikke enten eller.

I mitt eget liv, i min egen kropp og nervesystem, der jeg tidvis har hatt og fortsatt innimellom har besøk av en overmannende utmattelse, har det vært en uendelig viktig praksis å TA INN det som er godt, når det faktisk er det som er tilstede. Fullt og helt. Gi rom og plass til at alle cellene kan marineres i at akkurat nå er det Fredstid inni meg, akkurat nå er jeg ikke under angrep, hverken innenfra eller utenfra.

SANSE, i fulle drag, at akkurat nå er livet i denne kroppen og i dette hjertet Godt. Og trygt.

Slik har det ikke alltid vært for meg. Slik er det nå. Det gjør meg uendelig takknemlig, og veldig ydmyk. Tenk å få være Her, i kropp, på dette viset! Og tenk å få dele den virkeligheten gjennom en hel dag, i det nydelige praksisrommet som ble til hos . (T a k k ! )

I dag, søndag: et Sanselig morrabad. Dagens andre frokost, idet familien dro i alpinbakken; Ekstremt god kanelbolle fra ( w o w !).
Stillhet. Jeg legger merke til både Nytelsen og Hvilen.
Midt i alt, midt i denne verden av både det grufulle og det gode. Her. Nå.

15/02/2026