17/08/2026
Jeg visste at jeg kom til å være sliten i dag.
Hadde en superfin helg med camping under åpen himmel og en flott fjelltur til Gaustatoppen søndagen. Energien var bra og tempoet opp godt - følte at kondisen var bra - deilig!
Men kjente på bilturen på vei hjem, at mest sannsynlig så ville jeg trenge mandagen på å lande.
Så bestemte meg allerede i bilen: Mandag, det blir ladedag.
Så jeg ga meg selv lov, i forkant.
Allerede før jeg visste sikkert hvordan morgendagen kom til å bli.
Og i dag? Våknet sliten i kroppen.
Har tatt det med ro, spist godt-det jeg har hatt lyst på, jobbet litt når energien har vært der. Så finalen av bakemesterskapet med datteren og hadde en lang lur etterpå.
Jeg har ikke tvunget noe fokus som ikke har vært der.
Men her er tingen, selv om jeg ga meg selv lov, så har den «jeg burde» stemmen dukket opp i bakhodet.
«Jeg skulle ha laget de innleggene, holdt meg til planen jeg hadde laget, jeg skulle ha gjort mer og nå er jeg bakpå.»
Og jeg måtte velge igjen, stole på kroppens signaler.
Ikke fordi jeg kan flekse jobben og livet som jeg vil. Ikke fordi alt var tilrettelagt for å gi meg selv lov til å ha en ladedag på en mandag.
Men fordi kroppen min fikk lov til å si «ikke i dag».. og jeg valgte å lytte til dette..
De fleste av oss venter på den romslige timeplanen, den fleksible jobben, det livet som endelig skal gi oss lov til å hvile.
✨Men det er du som må gi deg selv slack og lov til å hvile, først.
Kroppen din har lov til å vise vei, selv innenfor det livet du har nå. Selv når den indre stemmen sier at du burde holde det gående litt til. Selv når ting ikke blir gjort og du må endre på timeplanen.
Det er ikke å falle bakpå. Men å følge det som betyr mest.
Hva om du sluttet å vente på at alt skal være tilrettelagt før du begynner å lytte til kroppen?
