05/09/2026
I dag er det 14 år siden fineste Miriam Hellvik var ferdig med kreftbehandlingen. Vi ser at du har jobbet hardt for som du skriver "pusle sammen livsgleden" - takk for at vi får følge med på litt av reisen, og gratulerer med dagen ❤️ Nedenfor kan du lese Miriams tanker om denne dagen.
I dag er det 14 år siden jeg fikk flagget i fotenden av sengen på Radiumhospitalet. I dag henger flagget på balkongen, slik det gjør hver 5. september.
Jeg var en av de heldige.
Jeg lever livet legene reddet meg til.
Og en veldig spesiell tanke å tenke på: 👇❤️
Hvis fastlegen min ikke hadde vært på helsestasjonen for 14½ år siden, den 14. mars, da H var på femukerskontroll med babyen vår – så hadde ikke jeg vært her i dag og feiret 14 år som kreftfri, 5. september. ❤️
Ettertanke.
Det er sterkt å tenke på.
Sterkt å ta innover seg.
Og det kommer det til å være for alltid.
I dag feirer jeg 14 år som kreftfri. 🎈
Bursdag nummer 2.
Det er rart hva livet gir oss. Man tror man vet hvordan livet skal bli, men plutselig kan alt forandre seg på et øyeblikk.
Livet ble absolutt ikke slik jeg hadde sett for meg.
Men i dag kan jeg si:
Ja.
Jeg har et fint liv. ❤️
Et liv tilpasset meg.
Jeg har lært at jeg kan ha et godt og verdifullt liv, selv om livet ble annerledes – og selv om det må styres av senskadene mine.
Jeg er ikke et offer for kreften.
Offeret er de som må dø av kreften.
Etter mange år i har jeg klart å skape meg et fint liv, selv om etterpålivet herjer hver dag.
Jeg hadde aldri sett for meg hva som ventet meg da jeg lukket døren bak meg på Radiumhospitalet for 14 år siden.
Jeg gikk derfra totalt nedbrutt – fysisk og psykisk, hårløs, med månefjes og full av steroider.
Jeg skulle hjem og være en lykkelig kreftoverlever og mamma til fire små skatter, fra 0 til 7 år.
Jeg fantaserte om å brenne lua, parykken og kofferten. Slette alle synlige tegn.
Men om jeg hadde brent alt, hadde det ikke hjulpet.
For traumene sitter i meg som en klegg.
De sterke minnene og opplevelsene fra det året kan verken brennes eller slettes.
De vil være med meg livet ut.
Jeg var i en storkrig.
14 år etterpå har jeg lært meg å leve livet i ingenmannsland. Et liv med bremsa på, der jeg må verne godt om energien min.
Dette har jeg fått en mastergrad i.
Min sakte hverdag fungerer fint nettopp fordi jeg lever på den måten jeg gjør♥️
H beskriver meg som livsglad.
Jeg er livsglad.
Livsgleden har jeg brukt 14 år på å pusle sammen.
Så ja – livet er fint. ❤️
I dag er en fin merkedag som vi alltid markerer.
Jeg er takknemlig i dag og hver dag.
Gratulerer med bursdag nummer 2 til meg selv.
14 år
Og livet. ❤️🎈
♥️
Jeg er lei meg for jenta som ikke visste hun skulle få kreft som ikke viste hva hun skulle møte i livet.
Jeg synes synd på henne for hun hadde ingen ide over alt hun skulle måtte face.
♥️
Kreften har lært meg å sette pris på hvert gode øyeblikk i livet.
♥️
Kreften har lært meg noe så rart og sinnsykt at mennesker kan faktisk bli sjalu på syke mennesker.
♥️
Jeg er så utrolig lei meg.
Jeg føler meg svak.
Og jeg føler meg dum fordi jeg havnet i med senskader, og fordi jeg ikke klarte å reise meg igjen og få det livet jeg hadde håpet på etter kreften.
Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde klart mer.
Hva kunne jeg gjort annerledes?
Ingenting.
♥️
Å overleve kreften er ikke slutten på historien.
Det er å lære seg å leve et liv som kreften har forandret
♥️
Det er et privilegium å våkne hver morgen.
Det er et privilegium å bli eldre.
Det er et privilegium å få være her, sammen med menneskene jeg er glad i.
Det er et privilegium å få oppleve enda en dag, også når livet ikke ble slik jeg hadde sett for meg.
♥️
14 år siden dagen ble mørk, men likevel snudde til regnbue.
14 år siden jeg ble ferdig behandlet.
14 år siden jeg fikk livet i gave på nytt.
Kreften har lært med at livet er nå.
Du får bare denne sjansen.
Takk, livet, for denne bonusrunden.
Jeg bruker den så godt jeg klarer hver dag♥️
Live it♥️🫂
♥️
Hva er din superpower ?
Jeg ble en av de heldige.
Jeg overlevde kreften.
I dag er det 14 år siden jeg fikk flagget i fotenden av sengen på Radiumhospitalet. I dag henger flagget på balkongen, slik det gjør hver 5. september. Jeg var en av de heldige. Jeg lever livet legene reddet meg til. Og en veldig spesiell tanke å tenke på: 👇❤️ Hvis fastlegen min ikke ha...