08/03/2026
Kanskje bør vi snakke litt mer om nocebo i trening, ernæring- og helsefag? Det synes jeg!
Hvordan vi snakker om kropp og helse kan påvirke hvordan folk opplever smerte, søvn, mat og mer.
Nocebo er når negative forventninger eller forklaringer bidrar til ubehag, bekymring eller symptomer. Fenomenet er godt dokumentert innen smerteforskning, rehabilitering, medisin og ernæring. Her er tre eksempler:
1️⃣ MR, rygg og «labeling»-effekten 😩🚶♂️
Et klassisk eksempel finnes i ryggforskning. En person med ryggsmerter får tatt MR, og funn beskrives med ord som «degenerative forandringer», «skiveslitasje», «artrose i bueledd» eller «skivebukning».
Slike funn er svært vanlige også hos smertefrie personer (og mer jo eldre man er), og regnes ofte som normale aldersforandringer som ikke nødvendigvis har noe med smertene å gjøre.
Gjennom samarbeid med dyktige fysioterapeuter og manuellterapeuter ble jeg tidlig bevisst på hvor viktig språket rundt slike funn er. Labeling-effekten er når diagnostiske etiketter påvirker hvordan pasienter forstår kroppen sin. Når slike formuleringer presenteres uten kontekst kan det føre til at:
→ Ryggen oppleves som skadet eller svak
→ Mer beskyttende bevegelse og unngåelse av bevegelse som hadde vært bra for ryggen
→ Lavere mestringstro og mer smertefrykt
Ikke nødvendigvis fordi MR-funnet er farlig, men fordi etiketten/slik funn presenteres påvirker forventninger og atferd.
2️⃣ Ernæring, insulin og blodsukker 🍎🥙
Nocebo-effekten ser vi også i ernæringsfeltet. Det florerer av påstander som:
«karbohydrater gir vektøkning»
«insulin er et fettlagringshormon»
«blodsukkerstigning etter måltider er negativt for helsen»
Dette kan føre til:
→ Frykt for helt vanlig næringsrik mat og unødvendig restriktiv spiseatferd
→ Overdreven fokus på målinger
→ Dårligere prestasjon og restitusjon
Insulin er et sentralt hormon som regulerer blodsukker og muliggjør energitilførsel til vev. At insulin og blodsukker stiger etter et måltid er normal fysiologi – ikke et faresignal. Når normale fysiologiske responser fremstilles som farlige, kan frykten bli mer belastende enn responsen man forsøker å unngå.
3️⃣ Wearables og søvnscore ⌚️
Et annet eksempel er hvordan mange bruker smartklokker og ringer til å evaluere søvnen sin.
Teknologien kan estimere søvnlengde ganske bra, men er langt mindre presis når det gjelder søvnstadier og søvnkvalitet. Likevel presenteres dataene gjerne som en samlet søvnscore, som mange tolker som en objektiv vurdering av hvor godt de har sovet. En dårlig søvnscore kan gjøre at du:
→ Begynner å tvile på om du faktisk har sovet godt
→ Forventer lavere energi dagen etter
→ Tolker normale kroppssignaler mer negativt
Selv om du egentlig følte deg uthvilt.
Hvordan vi kommuniserer om kropp, helse og normal fysiologi påvirker faktisk hvordan man opplever smerte, søvn, mat og andre faktorer som påvirker helsen vår.
Dette er noe det er viktig å være bevisst på for alle som jobber med kunder, brukere eller pasienter. Samtidig tror jeg det også kan være nyttig for folk flest å kjenne til fenomenet.
I forlengelse av denne posten:
I helse-, ernærings- og treningsverdenen brukes det ikke sjelden fryktbasert retorikk for å skape oppmerksomhet eller for å selge løsninger på problemer som kanskje ikke er så store som de fremstilles.
Når helt normale fysiologiske responser presenteres som noe man bør bekymre seg for, kan det være lurt å stoppe opp et øyeblikk og spørre: «Er dette faktisk et problem – eller blir det fremstilt som et problem?»
Å ha litt kritisk distanse til helseinformasjon kan i mange tilfeller være ganske sunt.
