Nina Cathrine Johansen

24/07/2026

I sommer var vi i Berlin, hvor butikkhyllene er fulle av plantebaserte produkter av en helt annen klasse enn vi noen gang har hatt i Norge. I Amsterdam, London og Stockholm opplevde vi det samme.

⚪️
Så hvorfor føles det som å komme tilbake til fortiden når man lander i Oslo?
Det er lett å tenke at det skyldes manglende etterspørsel fra norske forbrukere – et narrativ bransjen mer enn gjerne opprettholder.

⚪️
Men dette er for enkelt. Etterspørsel kommer ikke av seg selv.

Skal et produkt selge godt, må tre markedsmekanismer spille på lag: Pris og markedsføring, tilgjengelighet og hylleplassering, samt smak og kvalitet.

Det er nettopp derfor kjøtt- og meieriindustrien har et gigantisk reklamemaskineri gående kontinuerlig. De kjører priskampanjer, opprettholder synlighet og kjemper om de beste hylleplassene i butikken.
I det norske markedet står de plantebaserte produktene i dag helt uten disse fordelene.

⚪️
Mange tror de støtter en uavhengig utfordrer når de kjøper et plantebasert produkt. Sannheten er at kjøtt- og meieriprodusentene for lengst har kjøpt opp eller utviklet sine egne erstatninger. Sammen med dagligvarekjedenes egne merkevarer utgjør dette idag, med ytterst få unntak, hele utvalget i norske hyller. (mer om det en annen gang).

⚪️
Når de samme konsernene eier både de tradisjonelle merkevarene og plantebaserte erstatningene, har de liten motivasjon til å satse på forbedring av smak, pris eller tilgjengelighet på produkter som utfordrer deres egne hovedprodukter.

⚪️
I Berlin konkurrerer mange uavhengige butikker og gigantkjeder om kundene. I Norge kontrollerer tre aktører – NorgesGruppen, Coop og Reitan – over 96 % av markedet, med full kontroll fra grossistledd til butikkhylle. Det gjør det nesten umulig for nye utfordrere med mer spennende produkter å slippe til.

⚪️
Når TINE lanserer en havredrikk, konkurrerer de i praksis med seg selv. Hver liter havremelk er potensielt én liter mindre solgt kumelk. Motivasjonen handler mer om å beskytte egne markedsandeler og stenge ute uavhengige aktører, enn å gi forbrukerne reelle alternativer.

⚪️
Dette merkes også på kvaliteten. Hvorfor skulle Synnøve Finden lage veganske kremete, fermenterte håndverks-oster som vi fant overalt i Berlin, fremfor dagens gummiaktige alternativer basert på billig kokosfett og stivelse? Meieri/kjøttbransjen har selvsagt ingen interesse av å utvikle plantebaserte produkter som er så gode eller billige at folk slutter å kjøpe tradisjonelle produkter.

⚪️
Så når interessen forutsigbart nok har dabbet av, skyldes det like mye måten det norske markedet er bygget opp, som en reell mangel på etterspørsel.

15/07/2026

Begrepet “dyrevelferd” er en gavepakke til industrier som utnytter dyr, og er en behagelig illusjon for dem som ønsker å ta del i utnyttelsen. Det er en luftspeiling uten reell betydning for dyrene.

⚪️

De fleste dyr som lever på jorda idag er individer som avles frem utelukkende for å brukes og utnyttes.

Vi bruker deres kroppsdeler som mat, vi kobler dem til maskiner for å tømme dem for brystmelk, vi lager sko av huden deres, og vi sperrer dem inne i bur for at de skal underholde oss på sirkus og i dyrehager.
Og dette er bare noen få eksempler hva vi mennesker tillater oss å gjøre mot andre dyr fordi vi ser på oss selv som en overlegen art.

⚪️

Dyrevelferd er kun et pynteord for å gjøre det uetiske mer spiselig, en ventil som letter samfunnets dårlige samvittighet overfor et system de fleste vet innebærer stor lidelse.

⚪️

Derfor er absolutt alle for “dyrevelferd”. Inkludert carnivor- influensere og industrien selv.
Det er et ord helt uten forpliktelser. Det krever ingenting av industrien, og ingenting av forbrukeren. Det eneste ordet gjør, er å få oss til å føle oss som litt bedre mennesker mens utnyttelsen fortsetter.

⚪️

Det triste er at "dyrevelferd" også fungerer som en aktiv barriere mot endring for dyrene. Dessverre finnes mange eksempler på at velferdsordninger ØKER omfanget av salget og utnyttelsen

Et godt eksempel på dette er da det britiske markedet innførte nye og "strengere" krav til kyllingvelferd (gjennom Better Chicken Commitment). Nå planlegges det nå å bygge minst 600 nye kyllinghus. Mange av de nye kyllingfarmene vil være enorme 'megafarmer', med kapasitet til å romme over 200 000 kyllinger på én gang

Fordi kravene krever bittelitt mer plass per kylling, bruker industrien "velferds-argumentet" som en direkte unnskyldning til å bygge ut, ekspandere og sette enda flere individer inn i systemet.

14/07/2026

En fersk fagartikkel i The Biochemist slår nok engang fast at dagens matsystem er uholdbart av flere grunner.

👉 Massivt energitap: Husdyrholdet beslaglegger hele 80 % av all landbruksjord, men leverer under 20 % av kaloriene og under 40 % av proteinene globalt. Å la næringsstoffene gå omveien gjennom et dyr i stedet for å hente dem direkte fra planter, er ekstremt lite effektivt.

Hovedandelen av verdens mest protein- og kaloririke avlinger – som soya og korn – blir i dag brukt som dyrefôr framfor å mette mennesker direkte. For eksempel går rundt 75–80 % av verdens soyaproduksjon til dyrefôr, ikke til menneskemat.

👉 Myten om det «gressfôrede» kjøttet: Artikkelen avkrefter også at gressfôret kjøtt er løsningen. Uten kraftfôr vil dyrene vokse langt saktere og vil kreve mer plass. Det er ikke nok landareal på jorda til å skalere opp slike systemer. Over 90% av verdens kjøtt, egg og meieriprodukter i dag må produseres i industrielle systemer for å i det hele tatt møte etterspørselen.

👉 Smitte- og resistensfare: Over 70 % av verdens antibiotika brukes i husdyrhold. Dette driver frem antibiotikaresistens og øker også risikoen for pandemier som smitter fra dyr til mennesker.

👉 Fisk er ikke bedre: Industrielt fiske er en av de største kildene til plastforurensning i havet og oppdrettsnæringen belaster økosystemene med sykdomssmitte, forurensning og skyhøy dødelighet blant fisken.

Løsningen?

Skal vi skape et matsystem som er etisk forsvarlig, trygt for folkehelsen og bærekraftig innenfor planetens tålegrenser, må det enorme fokuset på animalsk protein bort.

👉Næringsrik og tradisjonsrik mat: De rimeligste og mest næringsrike råvarene i tradisjonelle kulturer verden over har alltid vært hele planter som bønner, hummus, tofu, tempeh, falafel, peanøttsmør og seitan, poteter,korn, frukt, grønnsaker, nøtter og frø. Planter gir proteiner av høy kvalitet som inneholder alle aminosyrer, i tillegg til at de bidrar med fiber, antioksidanter og helsefremmende plantestoffer.

👉 Trygt for alle livsfaser: Verdens største forening for ernæringsfysiologer (Academy of Nutrition and Dietetics) slår fast at et godt sammensatt plantebasert kosthold er sunt, næringsmessig fullverdig i alle livsfaser, og kan forebygge flere kroniske sykdommer.

Les hele artikkelen her: https://portlandpress.com/biochemist/article/47/6/12/237031/Better-proteins-beyond-livestock-food-without-the

28/06/2026

Det er så mange myter om planteoljer, og spesielt rapsolje, at man vet nesten ikke hvor man skal starte. 🤯

En av de vanligste mytene er at de er "usunne" eller "unaturlige" fordi de KAN brukes som motorsmøring og biodiesel (PS: dette er altså ikke den samme oljen man finner i butikken).

Smør og talg, derimot er av en eller annen grunn nærmest som "supermat" å regne i manges øyne. Talg er smeltet bindevevsfett fra drøvtyggere (særlig storfe og sau).

Det ironiske med argumenter som dette, er at smør og talg også har en lang historie som industrielt smøremiddel. Og i moderne biodieselproduksjon brukes også i stor grad animalsk avfallsfett fra slakterier.

Begge fett typene har altså fungert som smøremidler gjennom tidene. Så om man er redd for å bruke rapsolje fordi det også har en teknisk bruk, må man også være redd for animalsk fett, inkludert smør og talg.

Det er godt dokumentert at det er helsefordeler ved å bytte ut smør/talg med planteoljer. Og enda viktigere er det et bedre etisk valg fordi dyr ikke må utnyttes for produktet.

28/05/2026

🕵️‍♀️Tenk deg at man samler ti år med vitenskapelig forskning på kjøtt og helse i én stabel og sitter igjen med en bunke på totalt 500 forskningsartikler.

🕵️‍♀️Når man sorterer ut den uavhengige forskningen - 422 vitenskapelige artikler, finner man at _nesten ingen_ – under 1 av 10 artikler – konkluderer med at kjøtt har positive helseeffekter. I stedet advarer de fleste mot økt risiko for diabetes, kreft og hjertesykdom.

‼️I den andre bunken er det 78 industrifinansierte studier - altså utført av forskerne med t***e bånd til kjøttbransjen. Her konkluderes det helt motsatt: nesten 7 av 10 studier finner helse- og ernæringsfordeler ved å spise kjøtt

Nettopp dette - ble nylig funnet i en omfattende metaanalyse publisert i Obesity Reviews. Funnene avdekker en ekstrem variant av «the funding effect»: det vil si at resultatene farges av hvem som står bak forskningen.

‼️Studier med bindinger til kjøttindustrien hadde hele 16 ganger høyere sannsynlighet for å konkludere med at kjøtt er positivt for helsen, sammenlignet med uavhengige studier.

Vi har lenge visst at mat- og drikkegiganter kjøper seg gunstige resultater. Studier sponset av matindustrien generelt har vist seg å ha 4 til 8 ganger høyere sannsynlighet for å sikre sponsorens økonomiske interesser.

Kjøttbransjen overgår dermed selv de mest beryktede delene av matindustrien. Med 16 ganger høyere sannsynlighet er de rett og slett i en helt egen liga når det gjelder å forvirre befolkningen for egen vinning.

19/05/2026

Jod har lenge vært meieriindustriens siste halmstrå for å holde på forbrukerne. Det er et mineral som - i nøye tilmålte mengder mtp menneskelig konsum- tilsettes i kufôret og dermed finnes i kumelk.

En ny norsk studie bekrefter at beriket havremelk kan sikre jodstatusen like godt, helt uten den ressurskrevende omveien om kua.

Jod og kalsium er selve fundamentet i argumentasjonen for å drikke kumelk i Norge. Norsk havremelk leverer i dag disse samme næringsstoffene.

I likhet med tidligere forskning viser den norske studien også at unge kvinner som byttet fra kumelk til havremelk i fire uker, fikk redusert LDL-kolesterol – noe som gir en gunstig, forebyggende effekt mot hjerte- og karsykdommer.

🐄

Kumelk er artspesifikk næring som er ment for kalven i en vekstfase. Mennesker har ikke behov for melk fra andre pattedyr.

Når de gamle argumentene knyttet til næringsstoffer også faller mer og mer bort, kan vi da endelig belyse de mer etiske sidene ved en industri som hviler på en systematisk utnyttelse av en annen arts reproduksjonssyklus og morsmelkproduksjon?

En moderne melkeku insemineres årlig og frarøves kalven sin ved fødsel gang på gang. Det er en hjerteskjærende og brutal påkjenning for både ku og kalv.
Mesteparten av livet tilbringes innendørs, styrt av melkemaskiner og høye ytelseskrav, helt til kroppen er utslitt og hun sendes til slakt, lenge før hun har nådd sin naturlige levealder. Hannkalver slaktes som biprodukt.

🐄

Spørsmålet blir da ikke hvilke næringsstoffer vi kan grabbe til oss via andre dyrearters morsmelk, men om denne utnyttelsen av andre individer i det hele tatt kan forsvares.

18/04/2026

Interessen for veganisme har aldri vært høyere enn nå ifølge ny analyse!

Mange har hevdet at veganismen var en trend som nådde toppen i 2020 og siden nærmest har kollapset. Men dette skyldes først og fremst en misforståelse av hva veganisme egentlig er.
🤍

En fersk analyse fra Stisca. com(mars 2026) har tatt et dypdykk i 16 år med Google Trends-data, og understreker at vi her må skille mellom to helt ulike ting: et plantebasert kosthold – som er et valg av matvarer – og veganisme, som er en rettferdighetsbevegelse.
🤍

⚖️Veganisme (Prinsippet): Etisk prinsipp om at mennesker bør leve uten å utnytte dyr.

🌱Vegansk kosthold (Praksisen): Ett av flere resultat av prinsippet. Hvis man ikke vil utnytte dyr, spiser man naturlig nok ikke animalske produkter.
🤍

Viktig skille: Mange spiser i dag et vegansk kosthold uten å være veganere. De velger bort kjøtt, egg, fisk og meieriprodukter av hensyn til egen helse eller miljøet, men de har ikke nødvendigvis tatt stilling til det etiske prinsippet.
🤍

Mye av veksten vi så rundt 2020, handlet om folk som testet ut «Veganuary», smakte på nye kjøtterstatninger eller ønsket helsefordelene ved et plantebasert kosthold.
Det stemmer at denne rent kostholdsbaserte trenden har stabilisert seg på et lavere nivå enn i 2020 (men likevel langt høyere enn i 2010).
🤍

Resultatene er derimot oppløftende for alle som kjemper for dyrene.

️❤️Interessen for det etiske prinsippet bak veganisme har aldri vært høyere:
I februar 2026 var den FEM-DOBLET sammenlignet med 2010!
🤍

Det er bra at folk endrer til et plantebasert kosthold, men det er fantastisk at interessen for etikk når nye høyder, noe som viser at vi endelig begynner å ta denne urettferdigheten på alvor! 📈

Aldri før har en så brutal utnyttelse av forsvarsløse individer vært så omfattende – og samtidig så normalisert.

🐥🐴🐺🐮🐷🦈🫏

🤍

Kilde: «Interest in veganism since 2010 – Google Trends Analysis», Stisca. com.9. mars 2026

14/04/2026

Nederland setter ny standard og kutter kjøttanbefaling med to tredjedeler!

Den 9. april 2026 presenterte Nederlands statlige myndighet som tilsvarer Helsedirektoratet i Norge – en ny versjon av landets offisielle kostsirkel.

🔴 Kraftig kutt i rødt kjøtt: Den nye anbefalingen er maks 100 gram i uken. Det er en reduksjon på hele 66 % fra de tidligere rådene!

🌱 Belgfrukter dobles: Anbefalingen økes til 250 gram i uken.

🌭 Spis så lite som mulig av bearbeidet kjøtt.

De nye rådene vil styre alt fra skolemat og sykehusmenyer til offentlige innkjøp i Nederland.

Nya nederländska kostråd 2026 sänker maxgränsen för rött kött till 100 gram i veckan och lyfter böner och linser som basmat.

06/04/2026

Når “dyrevelferd” blir industriens viktigste salgstriks.

Aldri før har en så brutal utnyttelse av forsvarsløse individer vært så omfattende – og samtidig så normalisert.
Dyrene i matindustrien er ofre for vår tids største og "stilleste" urett. Ofrene har ingen stemme, og altfor få velger å snakke deres sak.

💔💔💔

Tausheten skyldes ikke minst industriens evne til å selge de mest kritiske og bevisste forbrukerne bedre samvittighet, slik at de slutter å stille de vanskelige spørsmålene.

Når de begynner å kjenne på et etisk ubehag, tilbys en utvei: “Ikke slutt å kjøp, bare velg 'bedre dyrevelferd”. Slik tjener industrien faktisk penger på den etiske bekymringen folk føler.

⚪️

De vet nøyaktig hvilke små grep som skal til for å fjerne ubehaget.
Ved å tilby mer «humane» nisjeprodukter – som “saktevoksende” kylling, “frittgående” egg, eller “økologiske” kalver som får gå litt lenger med mor – døyver industrien uroen hos en gruppe som ellers ville valgt å ta dyret helt ut av sitt konsum.

⚪️

Disse nisjeproduktene skaper samtidig en forbrukergruppe som føler de har “gjort sitt” ved å velge den dyreste pakken i kjøledisken og slår seg til ro med det.

⚪️

Når vi tar til takke med marginale forbedringer – som i kylling industrien: 11 dager ekstra liv på et betonggulv – skaper vi en etisk hvilepute, som hindrer at vi endrer adferd som virkelig ville betydd noe for dyrene.

Industrien lever av våre valg, og de bruker «bedre dyrevelferd» som et middel for å holde oss fast i gamle mønstre.

💔Det haster å se forbi markedsføringen!

Små justeringer er aldri for dyrenes skyld; de er utelukkende til for at selgeren skal beholde kunden.

⚪️

Så lenge vi lar oss overtale av nisjeprodukter, forblir vi kunder. Og så lenge vi er kunder, fortsetter utnyttelsen – bare med en litt penere innpakning.

04/04/2026

Jernmyter som nekter å dø. 🔍

🩸🩸🩸🩸🩸🩸

Det er en utbredt misforståelse at kjøtt er nøkkelen til gode jernverdier.
Men kjøtt er ikke nødvendig for å holde jernnivået oppe, og det er sjanseløst som behandling mot anemi.

Fakta er:

🩸
Hvis du har påvist jernmangel og skal prøve å få i deg samme mengde jern som i én eneste jerntablett, må du spise FLERE kilo rødt kjøtt – hver eneste dag.
Deretter må du fortsette med dette i uke etter uke, ja, til og med i flere måneder for å normalisere kroppens jernlagre.
👉1 jerntablett = ca 4 kilo biff.

🩸
Har man høyere risiko for jernmangel om man ikke spiser kjøtt?
Mange studier, bl.a norsk studie av vegetarianere og veganere avkrefter dette. Det ser ut til å også gjelde barn: En omfattende studie fra 2022 fulgte 9 000 barn mellom 6 måneder og 8 år: Barna som ikke spiste kjøtt, hadde et likeverdig inntak av både jern og andre næringsstoffer + en normal vekst, som barna som spiste kjøtt.

🩸
Er kjøtt overlegent som jernkilde pga høyere opptak/hemjern?
Selv om opptaket fra kjøtt teoretisk sett er mer effektivt, overser dette argumentet et avgjørende faktum:

👉👉👉Biotilgjengelighet er ikke alt – MENGDE teller mer.

🩸
Planteriket leverer ofte en langt høyere totalmengde jern enn kjøttprodukter. I det norske kostholdet bidrar feks fullkorn til dobbelt så mye jern som kjøtt (40 % vs. 20 %).
Og den faktiske mengden jern i mange populære kjøttprodukter er så lav at de rett og slett ikke kan konkurrere med grovbrød, korn og belgvekster.

🩸
Noen eksempler: For å matche jernet i en grov brødskive, må et barn spise mer enn 10 skiver med kokt skinke. Og mens 100 gram havregryn slår 100 gram elgstek på jerninnhold, leverer grønne linser over dobbelt så mye jern som kylling.

Mange kvinner i fruktbar alder har jernmangel, og det er for store menstruasjoner som er den vanligste årsaken.