24/07/2026
I sommer var vi i Berlin, hvor butikkhyllene er fulle av plantebaserte produkter av en helt annen klasse enn vi noen gang har hatt i Norge. I Amsterdam, London og Stockholm opplevde vi det samme.
⚪️
Så hvorfor føles det som å komme tilbake til fortiden når man lander i Oslo?
Det er lett å tenke at det skyldes manglende etterspørsel fra norske forbrukere – et narrativ bransjen mer enn gjerne opprettholder.
⚪️
Men dette er for enkelt. Etterspørsel kommer ikke av seg selv.
Skal et produkt selge godt, må tre markedsmekanismer spille på lag: Pris og markedsføring, tilgjengelighet og hylleplassering, samt smak og kvalitet.
Det er nettopp derfor kjøtt- og meieriindustrien har et gigantisk reklamemaskineri gående kontinuerlig. De kjører priskampanjer, opprettholder synlighet og kjemper om de beste hylleplassene i butikken.
I det norske markedet står de plantebaserte produktene i dag helt uten disse fordelene.
⚪️
Mange tror de støtter en uavhengig utfordrer når de kjøper et plantebasert produkt. Sannheten er at kjøtt- og meieriprodusentene for lengst har kjøpt opp eller utviklet sine egne erstatninger. Sammen med dagligvarekjedenes egne merkevarer utgjør dette idag, med ytterst få unntak, hele utvalget i norske hyller. (mer om det en annen gang).
⚪️
Når de samme konsernene eier både de tradisjonelle merkevarene og plantebaserte erstatningene, har de liten motivasjon til å satse på forbedring av smak, pris eller tilgjengelighet på produkter som utfordrer deres egne hovedprodukter.
⚪️
I Berlin konkurrerer mange uavhengige butikker og gigantkjeder om kundene. I Norge kontrollerer tre aktører – NorgesGruppen, Coop og Reitan – over 96 % av markedet, med full kontroll fra grossistledd til butikkhylle. Det gjør det nesten umulig for nye utfordrere med mer spennende produkter å slippe til.
⚪️
Når TINE lanserer en havredrikk, konkurrerer de i praksis med seg selv. Hver liter havremelk er potensielt én liter mindre solgt kumelk. Motivasjonen handler mer om å beskytte egne markedsandeler og stenge ute uavhengige aktører, enn å gi forbrukerne reelle alternativer.
⚪️
Dette merkes også på kvaliteten. Hvorfor skulle Synnøve Finden lage veganske kremete, fermenterte håndverks-oster som vi fant overalt i Berlin, fremfor dagens gummiaktige alternativer basert på billig kokosfett og stivelse? Meieri/kjøttbransjen har selvsagt ingen interesse av å utvikle plantebaserte produkter som er så gode eller billige at folk slutter å kjøpe tradisjonelle produkter.
⚪️
Så når interessen forutsigbart nok har dabbet av, skyldes det like mye måten det norske markedet er bygget opp, som en reell mangel på etterspørsel.