Revmabloggen

09/06/2026

Spennende stipendiatstilling i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens og pasientkommunikasjon innen revmatiske- og muskelskjelettsykdommer.

Del gjerne om du kjenner noen dette kan passe for!

💥PhD-stipendiat søkes! Kan kunstig intelligens bidra til tryggere kommunikasjon mellom pasient og behandler?

Ved Diakonhjemmet sykehus forsker vi på hvordan ny kunnskap og ny teknologi kan gi bedre helsetjenester for mennesker med revmatiske og muskelskjelettsykdommer.

Nå søker OsloMet en stipendiat til prosjektet LLM-CARE, der Diakonhjemmet sykehus er en sentral klinisk partner.

Prosjektet skal utvikle og teste en KI-basert oversettelsesløsning for revmatologiske konsultasjoner på norsk, polsk, arabisk, urdu og somali.

Målet er å støtte trygg sanntidskommunikasjon når pasientens ikke har norsk som førstespråk.

Løsningen skal også kunne lage et klinisk notat og et pasientvennlig sammendrag, etter konsultasjonen. Studien skal teste om dette kan være et trygt og sikkert supplement i klinisk praksis.

Stipendiaten får arbeidssted både ved OsloMet – Oslo Metropolitan University og Diakonhjemmet sykehus, og skal bidra til utvikling, brukermedvirkning og testing av løsningen i konsultasjoner ved revmatiske- og muskelskjelett-sykdommer.

Dette er en mulighet for deg som vil forske i skjæringspunktet mellom revmatologi, helseteknologi, kunstig intelligens, migranthelse og pasientkommunikasjon.

Søknadsfrist: 5. august 2026.

Del gjerne https://www.oslomet.no/om/ledige-stillinger/stipendiat-i-helseteknologi-og-kunstig-intelligens-for-flerspraklig-kommunikasjon

05/06/2026

Gratulerer!

Vi gratulerer kollega, Rikke Helene Moe med to nye år som visepresident i EULAR!

Dr. Rikke Helene Moe, based in Norway, is a highly esteemed physical therapist and senior researcher at the Center for Treatment of Rheumatic and Musculoskeletal Diseases (REMEDY) at Diakonhjemmet Hospital in Oslo.

Her research primarily concentrates on non-pharmacological care and rehabilitation in rheumatology, with specific interests in physical activity, exercise, and the management of hand osteoarthritis.

She has previously served as HPR Chair, National HPR President, and has been active in various other EULAR Committees, initiatives and projects.

Dr. Moe's extensive expertise in healthcare and her dedication to interprofessional collaboration have been instrumental in advancing patient care standards through long-term engagement for and participation in European task forces.

She was elected EULAR Vice-President HPR in June 2024 - og i går for to nye år.

02/06/2026

Meld deg på Grønn kongress for å få med deg høydepunktene fra årets største europeiske konferanse om revmatologi og muskelskjelettforskning 💚

EULAR er Europas største revmatologikongress og samler i disse dager forskere, klinikere, annet helsepersonell og pasientrepresentanter fra hele verden. De internasjonale høydepunkter fra kongressen får du ved å melde deg på Grønn kongress.

EULAR arrangeres i år i London, fra 3. til 6. juni. Kongressen handler om ny kunnskap om revmatiske og muskelskjelettsykdommer – fra grunnforskning og nye behandlingsmuligheter til rehabilitering, digital oppfølging, pasientkommunikasjon og hvordan forskning kan tas i bruk i klinisk praksis. Komiteen regner med å samle like mange som i fjor, da kongressen hadde 13 542 registreringer fra 127 land.

Selv om du ikke er til stede, vil du, helt gratis, kunne bli kjent med viktig forskning fra kongressen hvis du melder deg på Grønn kongress - revmatologi digitalt. Arrangementet foregår på norsk. Det passer for alle med spesiell interesse for revmatologi og muskelskjelettsykdommer.

På årets EULAR-program står en rekke norske bidrag.

I kommentarfeltet finner du lenke til en artikkel med et utvalg programposter som viser bredden i norsk revmatologisk forskning og fagutvikling – fra systemisk sklerose, håndartrose og barnerevmatologi til digital helse, pasientkommunikasjon, trening og oppfølging av pasienter med revmatisk sykdom.

Revmatolog Jens Vikse har trukket frem et utvalg, som det her er bygget noe videre på. I artikkelen finner du også en oversikt over de norske bidragene, der rundt 40 av dem kommer fra REMEDY-miljøet.

Ikke glem å melde deg på Grønn kongress - revmatologi for å få den digitale lenken til strømmingen av arrangementet!

21/05/2026

REMEDY-senteret ved Diakonhjemmet sykehus markerte fire år med forskning for å utvikle bedre behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer.

❗REMEDY markerer 4 år – nå er senteret halvveis

Tirsdag 20. mai markerte REMEDY at senteret fyller fire år. Samtidig er senteret nå halvveis i den åtteårige perioden som Forskningssenter for klinisk behandling (FKB).

REMEDY ble offisielt åpnet for fire år siden. Senteret fikk støtte fra
Forskningsrådet og Olav Thon Stiftelsen på til sammen 160 millioner kroner. Senteret er etablert med Diakonhjemmet sykehus som vertsinstitusjon, sammen med Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo (UiO), Norsk Revmatikerforbund og MAGIC som tilknyttede partnere.

Åpningen var en stor begivenhet for sykehuset. Både Olav Thon og representanter fra Forskningsrådet deltok. De markerte starten på et viktig løft for pasientbehandlingen.

Senteret er i dag et internasjonalt ledende miljø for forskning på behandling av revmatiske og muskelskjelettsykdommer.

Det er høy aktivitet i både kliniske studier og helsetjenesteforskning. Målet er å forbedre pasientbehandlingen.

De første fire årene har vært preget av stor aktivitet og solid vekst. Senteret har:

➡️hentet inn 250 millioner kroner i ekstern forskningsfinansiering
➡️inkludert over 10 000 pasienter i forskningsprosjekter
➡️gjennomført kliniske behandlingsstudier med mer enn 2 500 pasienter
➡️publisert over 440 vitenskapelige artikler
➡️bidratt til 21 gjennomførte doktorgrader
➡️etablert mer enn 50 aktive forskningsprosjekter

REMEDY ble etablert for å utvikle bedre behandling gjennom kliniske studier. Dette arbeidet krever langsiktighet og tett samarbeid på tvers av fagmiljøer.

– Det er utrolig inspirerende å se hva vi har fått til på disse første årene, sier senterleder og forskningssjef ved Diakonhjemmet sykehus, Espen A. Haavardsholm..

Han peker på at fundamentet er sterkere enn noen gang. Ikke minst er pasientene som deltar i studiene og partnerskapet med de andre aktørene i REMEDY viktig for resultatene.

– REMEDY har ikke bare løftet forskningen vår internasjonalt, men også bidratt til at nye behandlingsmetoder kommer pasientene våre raskere til gode her hjemme.

Markeringen ble holdt på den internasjonale Clinical Trials Day. Denne dagen setter fokus på hvor viktige kliniske studier er for å utvikle ny behandling.

Dette er ingen tilfeldighet. Kliniske studier er selve ❤️ i REMEDYs virksomhet.

Gjennom randomiserte kliniske studier, helsetjenesteforskning, registerforskning, digitale helsetjenester og persontilpasset behandling, jobber forskerne i senteret hver dag for å finne svar som endrer klinisk praksis og forbedrer hverdagen for pasientene.

Mange på Diakonhjemmet sykehus bidrar til arbeidet i REMEDY. Noen jobber direkte i forskningsprosjekter. Andre bidrar gjennom støttefunksjoner, pasientoppfølging og drift.

– Å være midtveis betyr at vi har fått opp farten og ser tydelige resultater av samarbeidet mellom klinikk og forskning. Innsatsen fra alle involverte på sykehuset, inkludert pasientene som deltar i studier, er selve motoren i REMEDY. Nå ser jeg frem til de neste fire årene og til å levere på målene vi har satt oss, sier Haavardsholm.

På bildet, ledelsen i REMEDY, Anne Therese Tveter, Espen A. Haavardsholm og Siri Lillegraven

20/05/2026

💥Vi ansetter! Vil du være med å bedre behandlingen for pasienter med håndartrose?

Diakonhjemmet sykehus søker en postdoktor til et ambisiøst forskningsprosjekt. Målet er å implementere et behandlingsforløp for personer med håndartrose.

Prosjektet kombinerer digital innovasjon og nye måter å organisere helsetjenester på. Det skal sikre pasientene tilgjengelig og effektiv behandling.

Dette skal vi gjøre gjennom to strategier.

Den ene er appen Happy Hands, utviklet av forskere i tett samarbeid med klinikere og pasienter.

Den andre er jobbglidning, der ergoterapeuter tar ansvar for første konsultasjon med pasienter som er henvist til vurdering av håndartrose i spesialisthelsetjenesten.

Som postdoktor blir du en del av det tverrfaglige miljøet ved REMEDY forskningssenter, hvor vi jobber i skjæringspunktet mellom forskning og klinisk praksis.

Stillingen passer for deg som ønsker å bidra til forskning som gjør en forskjell for pasienter og endrer fremtidens helsetjenester.

Se hele utlysningen, og søk her: https://www.finn.no/job/ad/464159763

Dette er viktig for alle med håndartrose, så del gjerne!

09/05/2026

– Vi ser at krystallene som utløser anfallene faktisk løses opp når behandlingen følges over tid, sier forsker. Artikkelen er produsert og finansiert av Diakonhjemmet sykehus.
Se artikkelen i kommentarfeltet 👇

09/05/2026

Vil du teste en app for å unngå gjentatte anfall av urinsyregikt?

I dagens VG kan du lese om ny forskning på området.

Får du ikke tak i VG, kan du følge lenken i kommentarfeltet for å lese mer om hva forskerne har funnet ut – og hvordan du kan delta i den nye studien som starter nå.

20/03/2026

Visste du at trening er den beste, og også eneste medisinen, for håndartrose?

Mer enn halvparten av oss får dessverre artrose med årene. Håndartrose kan gi oss så stive fingre at det blir vanskelig å kneppe knapper. Smertene kan også gjøre oss fortvilet.

Forskning viser at enkle øvelser kan hjelpe – så det er mange grunner til å faktisk gjøre dem. Likevel erfarer vi at det ikke er like enkelt å huske på å trene.

Du finner en lenke i kommentarfeltet som viser hvilke øvelser som er spesielt gunstige. ⬇️

Forskning viser imidlertid at appen Happy Hands kan komme til å bidra i fremtiden. 👏👏👏

🌞En ny studie, der PhD-stipendiat Kristine Aasness Fjeldstad har snakket med folk som har prøvd appen, viser at appen oppleves som både enkel å bruke og at den kan bidra til mindre smerter og bedre funksjon. Les mer om studien ved å følge lenken i kommentarfeltet ⬇️

😭Appen er dessverre ikke tilgjengelig utenfor forskning ennå, men utviklerne jobber aktivt med å få den godkjent for dem som trenger den. Vi krysser fingrene for at det ikke tar altfor lang tid ... 🙏

04/03/2026

❓Hva skjer når pasienter ikke bare deltar i forskning, men faktisk er med på å forme den?

I denne podcasten, i regi av PROMINET, settes søkelyset på brukermedvirkning i forskning. Målet er enkelt, men ambisiøst: Å gjøre forskningen mer relevant for dem den angår aller mest.

Hør podcasten ved å følge lenken i kommentarfeltet ⬇️

– God forskning blir bedre når pasienter bidrar med sine synspunkt og erfaringer, sier Ingvild Kjeken, seniorforsker ved Diakonhjemmet sykehus og professor ved OsloMet.

➡️Samarbeid med pasienter
Hun har jobbet med brukermedvirkning i mange år og forteller hvordan innspill fra pasienter tidlig i forskningsprosjekter kan endre både spørsmålene som stilles – og svarene man finner.

– Det handler om å samarbeide, ikke bare å hente inn data.

➡️Hva brukermedvirkning er – og ikke er
I episoden forklares det tydelig hva brukermedvirkning er – og hva det ikke er.

Brukermedvirkning i forskning betyr at personer med egen erfaring fra sykdom samarbeider med forskere som likeverdige partnere, fra prosjekt-idé til ferdige resultater.

Når det fungerer best, bidrar det til forskning som er lettere å forstå, lettere å bruke – og raskere å ta i bruk i helsetjenesten.

➡️Andre spørsmål – andre svar
Joachim Sagen, fagsjef for forskning i Norsk Revmatikerforbund, kjenner dette både fra pasientsiden og fra forskningsfeltet.

– Når brukere får en faktisk stemme i prosjektene, stilles det andre spørsmål. Ofte handler det mer om hverdagsliv, mestring og livskvalitet – ikke bare medisinske mål, sier han.

Han mener brukermedvirkning gjør forskningen mer demokratisk og bidrar til at resultatene når ut til flere.

➡️Slik kan brukermedvirkning fungere i praksis
Episoden gir også konkrete eksempler på hvordan brukermedvirkning kan gjennomføres i praksis, og hva som skal til for at det skal fungere over tid.

Tidlig rolleavklaring, og god kommunikasjon og organisering er avgjørende. Det samme er støtte, opplæring og anerkjennelse av den kompetansen brukermedvirkere bringer inn i forskningen.

➡️En nødvendig del av moderne forskning
Til slutt er budskapet klart: Brukermedvirkning er en nødvendig del av moderne forskning, og bidrar til bedre behandling og bedre helsetjenester.

📸På bildet ser du Joachim Sagen, Ingvild Kjeken og Kenth-Louis H. Joseph.

Lenken til podcasten finner du altså i kommentarfeltet ⬇️