23/06/2026
Til ettertanke
Det er noe vakkert med det som skjer akkurat nå.
Folk samler seg foran TV-er, på puber, i stuer og på tribuner. De roper, heier, synger og ror.
De setter sine egne planer litt på vent for å følge noen andres drøm.
Og det slår meg:
Hvorfor er det så lett akkurat her?
Hvorfor er det så naturlig å løfte frem mennesker når de løper ut på en bane med flagget på brystet?
Hvorfor er det så enkelt å rope:
Kom igjen! Du klarer det! Dette har du jobbet for!
Hvorfor forsvinner janteloven nesten fullstendig i det øyeblikket noen representerer landet vårt i en konkurranse?
For det er jo ikke bare sport.
Det er mennesker som har trent, feilet, prøvd igjen, ofret noe og satset.
Og plutselig elsker vi ambisjonen.
Vi elsker dedikasjonen.
Vi elsker motet.
Vi elsker til og med når de er cocky.
Vi står skulder ved skulder og heier dem frem.
Men hva skjer med de som ikke har en arena?
Når det ikke er Haaland, Ødegaard eller en annen idrettsperson på vei mot gull?
Når det er naboen som starter en bedrift.
Venninnen som skriver en bok.
Kollegaen som søker på drømmejobben.
Da blir vi ofte mer forsiktige.
Mer avventende.
Som om det er lettere å heie på mennesker som allerede har fått et stadion fullt av støtte.
Jeg lurer på hvordan samfunnet vårt hadde sett ut hvis vi tok med oss bare én prosent av den energien vi ser under et mesterskap inn i hverdagen.
Hvis vi heiet på hverandres drømmer på samme måte som vi heier på et landslag.
Hvis vi kunne si:
Så gøy at du prøver.
Så modig at du går for det.
Jeg håper du lykkes.
Ikke fordi vi vet at de kommer til å vinne.
Men fordi vi ønsker dem vel.
Og når jeg ser dette enorme supporterhavet blir det synlig at evnen til å løfte hverandre finnes allerede i oss.
Vi ser den når noen scorer mål.
Når noen går for gull.
Når noen representerer Norge.
Men når en kollega søker lederstillingen, en venn starter for seg selv eller noen våger å stikke hodet frem…
Vi bruker den altfor sjelden utenfor stadion, utenfor skiløypa, utenfor hoppbakken.
Så spørsmålet er kanskje ikke hvorfor vi er så gode på å heie når noen representerer Norge – men hvorfor vi er så dårlige på å heie når noen representerer seg selv. 🇳🇴
