20/04/2026
Våren er her for fullt, det skjer en endring i lufta, folk kommer ut av sine «huler» og mange kjører full fres med alt som skal gjøres og ordnes. Tiden frem mot sommeren er travel for mange, og så er det ofte sånn at mange glemmer at når det er kok og full fart, så er det pauser og det å stoppe opp man som regel trenger aller mest! Og det er en smell mange går på. Jeg pleier å si at nærværspraksis er ferskvare. Det holder ikke å gå på en yogatime eller ta et kurs og tenke at da har man «ladet» nok, eller at man er inne i en god periode og derfor trenger man ikke lenger ta seg tid til det.
Og en time på matta er som en stor pauseknapp - men like viktig er de små pauseknappene man selv legger inn ellers i hverdagen, og det er ikke tvil om at mange sliter med å få til det på egenhånd.
Og så skjer livet! Og det er det praksisen hjelper oss med å håndtere litt bedre. Når det er travelt, når det er stress, når noe vondt og uventet dukker opp - jo mer vi vedlikeholder, jo mer rustet og robuste er vi til å møte det som skjer.
Jeg møter veldig mange på matta som sårt trenger disse pauseknappene. Og jeg tenker alltid at en viktig brikke er å ikke vente til du er overveldet eller har bråstoppet i den berømte veggen. Jevnlige pauseknapper er å forebygge og danne røtter så du står stødigere i stormen. Å gi deg selv tid er å forebygge. Å gi deg selv et pusterom er å forebygge. Så uansett hvor travelt det enn måtte være - det er aldri verdt det så lenge det går på bekostning av deg selv.
Husk pauseknappene. 🐚
