https://www.facebook.com/1439922766038897/

Grethe Lis healer og dyretolk/healer

Hjem
Norge
Sandnes
Grethe Lis healer og dyretolk/healer

Registrert healer og dyretolk (MNIK)
Hjelper dyr og eiere til mer ro, forståelse og balanse i hverdagen

I 1994 skjedde noe magisk i mitt liv, et vendepunkt som åpnet nye dører. Jeg hadde alltid hatt en spesiell evne til å snakke ubevisst med dyr, som små hemmelige samtaler i hjertet mitt. Men det var da jeg oppdaget boken 'Klart hester kan tale' av Tamara Baltzar, at denne evnen ble gjort tydelig og bevisst. Healing og synskhet hadde allerede vært en del av min vei, men da jeg begynte å forene disse

evnene med dyrekommunikasjon, opplevde jeg at dyrets problemer forsvant. Det var som om dyrets og min sjelen danset i harmoni, og livet ble fylt med en dypere forståelse og kjærlighet.

06/08/2026

«Endelig tilbake på jobb», sa Ellie.
Mens hun kikker ned på beitevennene som fortsatt lever sommerferielivet, viste vi fram den første rolige og pene økten etter ferien. Stolt av deg, jenten min. Endelig viser du hva som bor i deg 💛🐴

Har dere og opplevd at hesten (og rytteren 😅) trengte litt tid på å komme i gang etter pause? Fortell i kommentarfeltet 👇🏻

#

02/08/2026

🐶🌱🫛 Jeg hadde jo tenkt å spise sukkerertene selv - «Glem det», sa den smattende tyven. Sukkererter er det beste jeg vet, kan du ikke høre det???» sa hun og lo 😂

Er det bare min hund som stjeler i grønnsakshagen, eller har dere lignende historier? Del gjerne! 👇🏻

31/07/2026

🐴☀️ Hesten min er på beitet, og idag ga jeg henne healing. Bare healing uten samtale.

På filmen ser du det tydelig: Øynene lukker seg, sakte og tillitsfullt. Leppene slipper taket på all spenning - underleppen henger løst og dirrer. Det er kroppens egen måte å si at nå, akkurat nå, er alt godt.

Ingen store bevegelser, ingen uro. Bare tillit, og en hest som får lov til å bare være 💛

16/07/2026

🌟💙 Healing vibes! 💙🌟

🐴✨ Det er magisk å se hvor avslappet hesten blir når jeg legger hendene mine på kroppen dens og healer. Hesten på bildet la haken på boksdøren, hvilte hodet og sovnet. 💫

Å jobbe som healer var min drøm i mange år – en drøm jeg nå har levd i 27 år! Denne lidenskapen fyller meg med ubeskrivelig takknemlighet, og jeg gleder meg til hver person og hvert dyr jeg møter i min praksis. 💖

Har du opplevd healing på din hest? Del gjerne dine erfaringer! 💬

06/07/2026

DA VENSTREHÅNDEN TOK FERIE
Jeg var uheldig i stallen da jeg skulle stoppe en løs hest på stallgangen. Hesten hadde andre planer enn meg, og på få sekunder hadde den sprunget på meg og brukket venstre håndledd. Heldigvis er jeg høyrehendt, og det var et pent brudd, sa legen. Vondt var det i alle fall.

På sykehuset fikk jeg en åpen gips og en QR-kode – en liten firkant på et papir som inneholdt alt jeg trengte å vite. Planen er enkel: Gipsen skal jeg ta av selv etter fem uker, og etter seks uker skal jeg svare på et digitalt spørreskjema. Effektivt, moderne og sikkert helt etter boka.

Likevel har jeg tatt meg i å savne noe så gammeldags som et menneske. En som ser på håndleddet, spør hvordan det går og møter blikket mitt. Det er noe med øyekontakten og den lille samtalen som ikke helt lar seg erstatte av et skjema på mobilen.
Selve bruddet har heldigvis ikke gjort spesielt vondt. Det er alle de små, hverdagslige oppgavene som har vært den største utfordringen. Mye vi tar for gitt når vi er friske, men som jeg aldri har tenkt over faktisk krever to hender.

Det har blitt mange morsomme øyeblikk de siste ukene. En dag kjøpte jeg en hel mango fordi den så utrolig fristende ut. Først hjemme på kjøkkenet, med en kniv i den ene hånden og en glatt mango i den andre – eller rettere sagt mellom albuen og benken – innså jeg at planen kanskje ikke var helt gjennomtenkt. Noen dager senere gjorde jeg nøyaktig det samme med en hel vannmelon. Der sto jeg og svingte den største og skarpeste kniven med én hånd og følte meg som en samuraikriger. Etter litt akrobatikk, mye latter og noen kreative løsninger fikk jeg heldigvis spist både mangoen og melonen.

Nødshopping måtte til. Har du prøvd å kle på deg en trang dongeribukse med glidelås med bare én hånd? Det anbefales ikke. Jeg hadde heller ingen gensere med vide nok ermer til en svær gips. Heldigvis er det sommer, så ingen ny ytterjakke. Frisørbesøk ble derimot nødvendig, fordi håret rett og slett var blitt for langt til at jeg klarte å børste det med bare én hånd. Jeg hadde aldri trodd at hår kunne bli et praktisk problem, men der tok jeg feil. Jeg pleier jo «bare» å sette håret i hestehale fordi det er så lettvint.

Jeg opplevde store begrensninger i stallarbeidet. Mange av de daglige oppgavene krever to hender – de fleste, faktisk – og det var frustrerende å ikke kunne gjøre det jeg pleide. Heldigvis skulle hestene ut på sommerbeite bare noen dager senere, og det gjorde hverdagen enklere. Den stakkars høyrehånden min måtte jobbe overtid, så sommerbeitet kom på et svært passende tidspunkt.

Heldigvis fant jeg en god løsning på lufteturene med hundene. Med belte rundt livet, der jeg festet kobbelet, kunne både hundene og jeg nyte turene nesten som vanlig.

Noen planer måtte jeg likevel legge på is. Beising av huset får vente til neste år, og campingturen denne sommeren takket jeg nei til. Det var skuffende, men et håndledd gror ikke fortere av dårlig samvittighet.

Det er fascinerende hvor fort man oppdager hvor mye man bruker 'den andre’ hånden. Samtidig har disse ukene lært meg å gjøre bare det jeg kan gjøre idag, å be om hjelp når det trengs – og å le av situasjoner som oppstår.

Midt oppi alt dette har «ferien» til venstrehånden gitt meg en uventet gave: Tid. Tid til å gjøre noe som jeg har tenkt på og drømt om i mange år – å skrive boken om selvutvikling og arbeidet mitt. Jeg kjenner på en herlig blanding av forventning og ærefrykt. Kanskje måtte det et brukket håndledd til for at jeg endelig skulle sette meg ned og begynne.

For når man står på kjøkkenet og forsøker å dele en rund vannmelon med én hånd, er det egentlig bare to valg: Enten blir man frustrert, eller så ler man. Jeg velger det siste.

Håndleddet gror. Humoren også. Og det siste finnes det heldigvis ingen QR-kode for.

11/06/2026

Denne pelsdotten, Elliie, er ikke bare en hund – hun er en Hund med stor H - en ekte livsbejaende alarmklokke med pels! Hun kom inn i livet vårt som en litt forkommen omplasseringshund i 2015, og takket være veterinæren ble hun vår nye beste venn.

Livet med Elliie er som å bo med en sprell levende alarmklokke. Hun er ustoppelig om morgenen – når hun bestemmer seg for å starte dagen, er det ikke noe som kan stoppe henne. Intensjoner om "fem minutter til" kan du glemme – "klokken er halv seks!" Jeg har for lengst lagt vekk vekkerklokken.

Elliie meldte seg tidlig til oppgaven som healerassistent når jeg jobber med mennesker. Hun sitter klar og venter, og legger seg stille ved beinene til den jeg healer, og dersom livet er litt tungt for klienten så kikker hun på dem med sine store, mørke, skinnende, kulerunde øyne og sier stille: ''Det går bra, bare se på meg''.

Da min mann ble syk, ble Elliie hans lille, trofast livvakt, alltid ved hans side – bortsett fra de daglige turene, der hun benyttet anledningen til å sjekke inn med naturen (og kanskje plukke opp fb-nyheter).

Så, da vår lille Fievalp kom inn i bildet, tenkte Elliie: "Ah, en mini-hund! Perfekt til å lære litt om hierarkiet i hundeverdenen!" Det var ikke akkurat festligheter med ballonger når de først møttes, men før vi visste ordet av det, var de bestevenner – Elliie'valpen' og Fievalpen lekte sammen, som de to største barna i nabolaget.

Og hva med utstillinger? La oss bare si at Elliie ga mening til uttrykket "aldri for gammel til å skinne!" 11 år gammel hoppet hun inn med selvsikkerhet som om hun var en rockestjerne på scenen, og feide unna all konkurranse som om det var lett som en plett. I hennes korte, glitrende karriere har hun samlet store mengder rosetter og troféer. Men i år har hun annonsert pensjonisttilværelsen med stil – 13 1/2 år gammel 💞

Så her er vi, beriket av denne herlige pelsdotten som har gjort vårt liv både rart og vidunderlig. Vi er takknemlig for drysset av pels, latter og glede som hun gir oss! 🐾✨

Elliie's tilstedeværelse har uten tvil beriket livet våre på mange måter, og vi er glade for å ha henne som vår trofaste følgesvenn. Jeg vet at mange av dere også har hatt lignende opplevelser med deres kjæledyr. Del gjerne favorittminner eller morsomme historier. Jeg ser frem til å høre om pelsdottene 💞

26/05/2026

«Act on your highest excitement», Bashar
Hesten min minner meg om å velge det som gir meg glede, energi og ro i hverdagen.
Når jeg lytter til hjertet og gjør det som gir meg glede, ett skritt om gangen, så blir opplevelsen sterkere når jeg er tilstede i øyeblikket.

Glede er den enkleste veiviseren til sannhet.

Hva gjør deg mest glad idag, og hva kan du gjøre i morgen for å følge den gleden?
Del i kommentarfeltet - jeg vil gjerne høre din visjon for dagen

02/01/2026

Vi mistet plutselig to hunder i 2015, og savnet var stort. Da lille Elliie på halvannet år kom til oss bare noen måneder seinere så følte jeg meg absolutt ikke klar til å ta imot ny hund. Eierne ville ikke ha Elliie lenger og hadde levert henne til veterinær for avliving, så det var jo ikke et alternativ å si nei.

Elliie smeltet ikke bare mitt hjerte men alles hjerter, og hun glitrer av stolthet når hun får vise seg i utstillingsringen.

Et halvt år seinere kom Wendy til oss, også en omplassering på åtte år, som vi kun fikk fire livlige år med. Det er like trist hver gang et dyr vandrer videre, men de forblir i våre hjerter. Har kjærligheten vært stor så blir også sorgen og savnet stort.

Like etter kom Daisy, enda en omplasseringshund, som jeg heller ikke var klar til å ta imot, men blir man noen gang klar til å ta imot et nytt liv? En ny sjel som skal integreres i familien, en sjel som slett ikke ba om ny familie, en sjel som trenger kjærlighet og omsorg. Den sist ankomne fant stille og rolig sin plass i familien, og dagene fløt igjen videre.

Så, etter et par år, helt uventet, slo et ønske rot i meg og begynte å spire, - hva med en valp rett fra oppdretter? Først bare en leken tanke, men tanken manifesterte seg og førte til handling; Fie, 11 uker gammel, full av selvtillit og sjarm, flyttet inn i familien.

Gleden var på ingen måte overveldende fra de to etablerte i huset, men Fie fant seg til rette fra første dag og sjarmerte ‘de gamle ‘. Valpen har etter hvert blitt voksen, blir fem år i år, men vil nok forbli ‘valpen’ resten av livet, leken og full av de sprøeste påfunn som hun er. Daisy bli ni og Elliie 13 år.

🐾🐾🐾⏳👣

Har du mistet en hund, eller et annet kjæledyr?
Eller har du tatt imot et dyr til omplassering?
Del gjerne i kommentarfelt 🤍

31/12/2025

Takk for det gamle! For meg ble 2025 et innholdsrikt år med en stor minnebok som jeg tar med meg videre 🥰 Ønsker dere alle et fredfyllt nytt år med glede, latter og gode opplevelser 💫🎉 Kanskje vi møtes i 2026 😊

25/12/2025

I dag fikk jeg en påminnelse som fikk meg til å reflektere ☕️
På teposen sto det: «Trust creates peace»

For meg handler tillit ofte om dyr.
Om hva som skjer når et dyr føler seg trygg, når kroppen slipper spenning, når blikket mykner. Da skjer noe vakkert - det skapes fred.

Jeg møter mange som kjenner på akkurat dette: Et ønske om mer ro, mer kontakt, mer forståelse - både med dyr og med seg selv. Og jeg ser det igjen og igjen: Når vi møter dyr med ekte tilstedeværelse og respekt, svarer de, alltid på sitt eget språk.

Hva betyr tillit for deg?
Har du opplevd øyeblikk der dyret virkelig «slapp deg inn»?

Del gjerne i kommentarfeltet 🤍
Slike øyeblikk fortjener å bli sett 🐾✨

Adresse

Sandnes

Telefon

+4793649569

Nettsted

facebook.com

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Grethe Lis healer og dyretolk/healer legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.