21/07/2026
Grunnen til at mange er skeptiske til hypnose som behandlingsmetode er nok kanskje at de har sett hypnoseshow med f.eks Paul McKenna eller Andrew Newton (to av mine scenevante, dyktige lærere), og tror at det er sånn det fungerer i et terapirom også.
At man mister all kontroll og blir til viljeløse, latterlige objekter som gjør alt man blir bedt om.
Sånn er det selvfølgelig ikke.
De som er med på sceneshow har LYST til å underholde, til å by på seg selv, og til å ha det gøy, og de er nøye plukket ut før de får komme på scenen. En scenehypnotisør VET hva han/hun skal se etter for å lage et best mulig show. 😉
Mens i et terapirom er intensjonen en helt annen. Da jobber vi med personlige utfordringer, ofte svært emosjonelle og sårbare temaer, som må behandles med seriøsitet og respekt. Vi tar oss god tid, skaper trygge rammer og ro.
Det er to vidt forskjellige ting!
MEN, teknikkene som brukes er faktisk ganske like.
Der man på en scene kan ta en hypnotisert deltaker på skulderen for at han skal danse som en ballerina, kan man i et terapirom skape et tilsvarende "anker" (som en berøring eller et visuelt bilde) for å roe ned og dempe et panikkanfall. Eller kjenne på selvsikkerhet før man skal holde en presentasjon.
Det viktigste du må vite er at du aldri - verken på scenen eller i et terapirom - vil gjøre noe du ikke ønsker å gjøre selv.
Du har alltid et valg, og du kan stoppe når du vil.
❤️
