01/05/2026
Det er noe i den spirituelle verden som skurrer for meg. Ikke det vi ikke forstår, men det vi har sluttet å stille spørsmål ved.
Jeg har jobbet i dette feltet i mange år, og jeg ser et mønster som går igjen. Lærdom gis videre fra menneske til menneske, ofte uten at noen stopper opp og kjenner etter om det faktisk stemmer.
Begreper som klebeånder og ganning blir stående som sannheter, nesten uten refleksjon. Det skaper en virkelighet der mennesker kan oppleve at noe utenfor dem selv styrer livet deres, og det er her jeg mener vi må våkne litt.
For hva skjer med oss når vi tror at noe henger ved oss for å gjøre livet vanskelig? Når forklaringen på uro, motstand eller smerte legges utenfor oss selv? For meg handler dette ikke om å avvise den åndelige dimensjonen. Tvert imot. Jeg opplever at den er reell, viktig og dypt meningsfull. Men måten vi forstår den på, har alt å si. Den gamle måten å tenke på kan gjøre oss mennesker kraftløse, og den stammer fra en tid hvor vi hadde mindre kunnskap enn i dag, hvor vi ikke hadde utdannelse, og uten utdannelse blir vi lett et bytte for andres meninger og makt. Det er en balanse i å tenke selv og samtidig se verdien i gamle tradisjoner og lære.
Jeg er opptatt av å formidle at alle mennesker har en sterk indre kraft, og når vi bruker denne kraften kan vi få til alt. Troen på oss selv har alt å si. Når vi blir fratatt den, når ansvaret settes utenfor oss selv, mister vi utviklingen vi skal ha som mennesker, og vi blir stående på stedet hvil. Avhengige av andre mennesker, med liten evne til å bestemme livet vårt selv.
Kan mye av dette som er den gamle læren være generasjonstraumer og mønstre vi bærer med oss og som styrer måten vi lever på? Kan det være her vi som jobber spirituelt har en viktig jobb å gjøre, for å hjelpe til å se, og dermed forløse disse traumene slik at du blir fri til å leve livet ditt uten påvirkning av hvordan andre levde og tenkte for hundre år siden?
Jeg tror at mye av det verden står i nå handler om nettopp dette. Mennesker som finner kraften sin, som ikke lenger vil lære og leve via frykt slik vi har gjort i århundrer. Da må vi også endre tankegangen vår, alt vi har lært, og stille spørsmål. Vi må følge utviklingen i resten av verden.
