16/10/2025
Det å la noe dø.
Helt få slippe taket.
Frislippe.
For å gi plass til noe nytt.
Dype lange pust. Møte følelser.
Kjenne forankring gjennom kroppen.
Og la den få føle. La den få tid.
La deg få tid. Til å slippe det hele gjennom deg.
Gjennom mørket, gjennom dybden.
Og med tid; lette byrden.
Ved å ha båret på ting for lenge.
Frigi energi. Og vital kraft.
Og glede.
Fordi du våget smerten.
Du våget hvilen.
Du våget mellomrommet.
Du våget tiden du trengte.
Høsten er en god støtte; til å slippe taket.
Og det kan gjøre vondt å stritte i mot.
Tillat kroppen, følelsene og hele deg å kjenne.
Slippe fri.
Fra det du har båret på.
Og få noen til å støtte deg i prosessen;
om du trenger det.
Du trenger ikke gå alene.
Og det trenger ikke heller alltid være så mye.
Noen ganger spør kroppen bare om å slippe deg dypere ned i hvile. I pusten. I langsomhet. I nærhet.
Tillate deg.
Større rom for deg.
Slippe taket; for å slippe noe annet til.
