17/01/2026
En tekst om foreningen av det maskuline og feminine. Og om mine egne erfaringer; om utenforskap, om å ville omfavne helheten og la det feminine og maskuline få danse sammen...God lesning for den som orker litt lengde på tekster
Jeg har lyst til å si noe om det maskuline og det feminine – og det at alle kjønn er bærere av begge disse prinsippene i psyken vår, og at begge er viktige, men at det feminine er mer undertrykt i samfunnet vårt (det mener jeg, og det kommer til å skinne gjennom i teksten)
Akkurat nå tenker jeg mye på dette fordi jeg er del av et kvinnefelleskap som leier et lokale sammen. De andre holder stort sett eventer og sirkler rettet mot kvinner, og jeg føler meg litt utenfor. Det vekker en kjent sårbarhet i meg – følelsen av å stå på utsiden – samtidig som det gjør meg krystallklar på en ting: Jeg vil nå ut til alle kjønnsidentiteter og bevisstgjøre viktigheten av "helheten i menneskets psyke".
Nå er vel jeg en som representerer mer det feminine i circlingsammenheng enn det maskuline, og denne teksten vil nok bære preg av det. Jeg er ikke så strukturet og målrettet, og jeg forstår meg lite på teknologi og markedsføring og sånn, men jeg klarer å skrive en lang tekst om noe som betyr mye for meg, utrolig nok. Om folk orker å lese, og om det resonnerer for noen, det gjenstår å se ;)
Om lengselen etter helhet og forening:
Jeg lengter etter dype prosesser der vi møtes som hele mennesker, uansett hvordan vi identifiserer oss.
Midt oppi dette leter jeg etter meg selv. Og i det siste har Carl Gustav Jungs teorier kommet sterkere tilbake i min bevissthet (jeg er utdannet kunstterapeut, og utdanningen var dypt forankret i jungiansk psykologi), men det er lenge siden jeg har drevet med kunstterapi nå (før pandemien) – jeg har dykket dypt inn i symbolverdenen, arketypene, og foreningen av det feminine og det maskuline.
For en del år siden var jeg dypt opptatt av Hieros Gamos – det hellige bryllupet – gjennom kunst og kreativ skriving (og gjennom myter som handlet om det). Nå møter jeg samme arketypen på nytt, men denne gangen mer gjennom kroppslig tilstedeværelse, bevegelse og nærvær i Circling og Surrendered Leadership.
I jungiansk forståelse er Hieros Gamos en av de mest kraftfulle og transformative arketypene. Det handler om foreningen mellom det maskuline og det feminine – ikke som to separate personer, men som to prinsipper i psyken som lengter etter å møtes og bli ett.
Jung så dette som kjernen i individuasjonsprosessen. Når Logos (det strukturerte, rasjonelle, distanserte) og Eros (det relasjonelle, følelsesmessige, kroppslige) ikke lenger lever adskilt, men smelter sammen, oppstår en ny helhet. Det er et indre alkymisk bryllup: det maskuline og det feminine i oss selv finner hverandre, befrukter hverandre og føder noe nytt: større bevissthet, dypere livskraft, mer helhet.
Og dette er ikke bare abstrakt symbolikk. Det skjer i kroppen. Det skjer når vi tør å lande fullt i det fysiske, sanselige, levende kjøttet vårt. Det skjer når det feminine (kropp, følelse, eros, det ubevisste) får møte det maskuline (struktur, bevissthet, logos) i et rom uten dom eller hastverk.
Nettopp dette er det som utfolder seg i Circling og Surrendered Leadership.
Når vi sitter sammen i sirkel, ser hverandre i øynene, deler det som er sant akkurat nå, beveger oss, bruker stemmen, eller bare er stille – da manifesterer vi Hieros Gamos i det fysiske rommet.
Vi utforsker og prøver ut ting med kroppene våre. Vi lar det maskuline (som vil strukturere, forstå, holde rommet) og det feminine (som vil flyte, føle, overgi seg, være i kontakt) møtes, danse sammen, kollidere og forene seg.
Det er ikke en teori vi diskuterer. Det er noe vi lever. Noe vi manifesterer – her og nå – gjennom pust, bevegelse, stillhet, ord, berøring (når det føles riktig) og det enkle nærværet med hverandre.
Hver gang vi tør å slipp eintellektet og la kroppen lede, hver gang vi lar det ubevisste tale gjennom sensasjoner og impulser, hver gang vi møter den andre uten å projisere eller forsvare oss – da øver vi på denne hellige foreningen.
Det er derfor dette arbeidet føles så viktig for meg. Ikke bare for kvinner, men like mye for menn og alle kjønnsidentiteter. Vi trenger alle å gi det feminine mer plass – å våge å lande i kroppen, kjenne følelsene, slippe kontrollen litt, la eros tale sammen med logos.
I Circling og Surrendered Leadership skjer denne foreningen hele tiden. Vi manifesterer den med våre fysiske kropper, i det fysiske rommet. Og når det skjer, føles det ofte som å komme hjem – ikke til et sted, men til en tilstand der vi er hele, forbundet og levende på en måte som ord aldri helt kan fange.
